Antalya O-Days langdistanse (28.02.2015)

Kommer løpende til start når jeg tilfeldigvis finner ut at arrangøren av ukjente årsaker har endret starttiden min. Tar postbeskrivelsen og ser at løypen er kortere enn oppgitt i PM («bare 7,2 km – dette kommer til å gå fort unna!»). Er naiv nok til å tro at det er positivt. Kommer fort inn i kartet og tar 1. post bra. Bretter ut og ser at løypen er 7,2 km sammenhengende motbakke.

Fram til 8. post går det veldig bra. Det går litt for fort når jeg kommer ut på stiene og jeg løper for langt til både 3 og 4, men finner fort ut av det og taper lite tid. Synes på dette tidspunktet at langdistanse er skikkelig gøy!

Til 9. gjør jeg samme feil igjen, løper litt for langt på stien og går inn i søkket etter posten. Tror den grønne flekken er de grønne stripene rett over posten, men finner ingen stein og skjønner hvor jeg er. Løper over i neste søkk, vet jeg er på ca riktig høyde, men der er det ingen post. Ser en gjeng tyrkere ved en post nede ved stien, og løper etter hvert ned til den. Den har riktig kode, men er godt utenfor postringen. Regner med det er derfor WRE-klassene ble kansellert. Tapte kanskje 4-5 min her, og ca 3 av dem var min egen skyld.

På vei til 10 begynner det å øsregne og hagle, og lårene mine har fått nok av å klatre. Resten av løpet har jeg det ganske tungt, men klarer å orientere bra og holde beina noenlunde i gang.

Dette var første gang jeg løper fort i skogen siden i fjor vår, og jeg er veldig fornøyd med at føtter, ankler og ikke minst teknikken fungerer! Et så kupert terreng passer meg i utgangspunktet dårlig, så jeg synes dette er et bra resultat som lover godt for våren.