Mila by night (10/12/2014)

Føler meg bra i beina og i balanse i skogen, så får lest kartet i en hektisk start. Bra innledning. Første slingan (6-7) får jeg fint, men andreslingan (3-4) ruser jeg litt mye og får ikke stiene. Kommer på etterskudd og betaler tilbake med renter i en fellesbom på 4. Skjerper meg litt etter det og kommer løper meg inn på Nick. Ut av boet er det ingen snakk om saken, ned til stien og dundre over til neste sti/vei. Liten innlesingssving på stien før jeg får bra taket på det opp mot boet.

Første slingan (16-17) begynner litt usikkert når jeg med en litt halvveis retning ikke er helt 100% på hvilke høyder og myrer jeg løper på. Tar meg litt heldig inn på stien, feelingen sier meg hvor jeg er. Litt flaks. Litt vanskelig til 17. der jeg går litt sjelvent på kompasset og begynner og speide tidlig. Får feelingen på terrenget-hellningen og gjør en bra korreksjon.

Neste slinga (13-14) får jeg samme utgang og en ny sjanse på å gå bedre på retning. Upåklagelig strekk der jeg har retning og kartkontakt hele veien. Går på retning på får det hvite ved siden av myren. Har nesten ryggen på noen, og så glipper lesingen i noen strakser mens det går litt fort. Mister helt kontroll og leter desperat mot noe grønt eller bakken i stedet for å tenke bakover hvor jeg kom fra. Dårlig løst bomtaktikk! Søker den lette løsningen i stedet for å gjøre det metodiske litt mer tidkrevende seansen.

Hetser litt ut på siste, men med kontroll. Så nettopp Bejbom gå ut på samme. Kommer sammen med Erik IS, har et godt øye til han.

Ut av boet får jeg en fin utgang, og tenker dunking over de gule høydene med kontroll på siste markante gulområde er en bra plan. Henger ikke med på høydene, og retningen er for dårlig. Leser meg inn på myren ved stien og leser meg godt inn derifra.

Får steinene til 20., men inn i pusten blir det diffust og finner posten med litt flaks/feeling. Ser Erik IS med en annen løpe mot neste post. Prøver å hetse litt for å kanskje se de igjen. Kjører sikkert til stikrysset og tar den fint derifra. Til 22. er det heller ingen veivalgsmuligheter annet enn å dunke rett på. Såpass god sikring at jeg slipper litt på. Drar likevel over veien og stien litt for omtrentlig og blir veldig usikker inn mot posten. Ikke mye å få fatt på, og etter en første forsøk uten lykke, så drar jeg opp for å finne noe sikkert å ta den ifra. Får steinene, og merker at jeg hadde vært nære første gang. En del andre løpere rundt tror jeg, så presser bra på mot 23.

Etter noen dårlige nattøkter var det godt å få litt bitvis godfeeling igjen. Hjelper når hvor man sitter beina ikke er det eneste man tenker på.