StoltzeAvisen har fulgt opp fjorårsvinnerne av Stoltzen Opp, Mari Fasting og Thorbjørn Ludvigsen. De oppsummerer sesongen og gir råd om forberedelser til årets Stoltzekleiven Opp.

Av Oskar Røen

Mari Fasting

Fjordårets vinner av Stoltzen, Mari Fasting, jobber til vanlig ved byggsøknadskontoret i Trondheim. Hun er eliteløper i orientering, og har også vist storform i motbakkeløp. Orienteringskarrieren har første prioritet for Fasting. Som satsende orienteringsløper er det viktig å bytte ”jaktbeite” får å få nye utfordringer, så til neste år flytter hun til Sveits. Og nye utfordringer er akkurat det hun trenger etter et litt skuffende VM i Frankrike: - Jeg fikk stang ut i begynnelsen av mesterskapet. Verken langdistansen eller mellomdistansen klaffet i det krevende terrenget. Men det gikk bedre ut over i mesterskapet, og på stafetten sprang jeg nokså bra med unntak av et par små bommer, men det er som forventet.

En skulle nesten tro at en som kommer fra ”paddeflate” Moss, ikke kan prestere helt i toppen i et motbakkeløp. For det er nettopp Moss Mari Fasting kommer fra. 25-åringen mener selv at hovedgrunnen til at hun er god i motbakke er fordi hun alltid har trent mye i kupert terreng: - Flat mark har aldri vært min styrke, jeg har alltid vært sterk i tungt terreng. Grunnen til det er at jeg har trent intervaller i terrenget og i motbakker. I tilegg har Fasting bodd 7 år i Trondheim, en by med mer enn nok av kuperte treningsområder.

Treningsåret til Fasting kan deles opp i to deler, vinter og sommer. Om vinteren går det hovedsakelig i mengdetreninger og langturer. Treningsturene kan likså gjerne foregå på en grusvei som i nærmeste lysløype. For Mari er det viktig å trene variert for å få et godt fundament til kommende sesong, samt det å unngå belastningskader. Fra midten av april til oktober er det konkurransesesong. Her blir det en god del mindre mengdetrening, og mer hardøkter i form av intervaller og konkurranser.

Når det gjelder Stoltzekleiven opp, syntes Mari at det var svært gøy: – Jeg liker å presse meg, å kjenne at kroppen blir pushet til det ytterste. Hun kan godt tenke seg å delta flere ganger i det populære motbakkeløpet. Dessverre passet det ikke i år. Stoltzen Opp krasjer nemlig med Verdenscup-avslutningen i orientering.

Som råd til mosjonister og andre som vil enten perse eller gjøre det optimalt i Stoltzekleiven Opp, anbefaler hun å trene motbakkeintervaller: - Hvis en skal bli god på noe må en øve på det som er relevant, forteller hun. Da er også langkjøring i motbakke et godt alternativ. I Bergen er vi så heldige å ha mer enn nok av motbakker, så det er ikke noe problem. I tilegg så mener Fasting at det viktigste er å ha det gøy. For hvis en ikke har det gøy på trening, mister man motivasjonen, og det er ingen vits å fortsette. De samme treningsformene passer ikke for alle, så det gjelder å finne sin vei!

Thorbjørn T. Ludvigsen

Kommer du på landslaget i langrenn eller fotball, er du sikret god oppfølging og økonomisk støtte. Slik er det ikke i motbakke løp. Tømreren Thorbjørn T. Ludvigsen, Bergens relativt nye, men ikke minst store motbakketalent, må jobbe fast for å skaffe seg inntekt. Men han trives godt i jobben som tømrer. Til daglig jobber han på Nyhavn i Sandviken, og bor på Milde. Hvordan han klarer å kombinere jobb med satsning, har han ikke akkurat noe godt svar på: - Det blir selvfølgelig litt mindre trening enn hvis jeg ikke hadde vært i arbeid. Det viktigste er å spare på energien de dagen jeg har hardøkter.

For å få gjennomført den daglige treningen står han opp kl 5 for å trene før arbeid, noe som ikke alltid er like morsomt. I tilegg sykler han til og fra jobb, en strekning som er 25 km hver vei: - Det blir lange dager, men jeg synes det er kjempegøy å drive på. Som kjent trener Thorbjørn etter” lysten”, noe som sier alt om hvor mye han trives med å trene. Favorittøktene til Thorbjørn er langturer i fjellet. Han synes også det er viktig å trene variert, så rulleski blir også brukt aktivt i treningshverdagen.

Det siste året har vært svært hektisk for Thorbjørn. Det var en sur septemberdag i fjord at han sjokkerte alle ved å springe Stoltzekleiven Opp på den utrolige tiden 8.23. Det ble helt stille på speaker anlegget da han kjempet seg over målstreken. Et nytt motbakkegeni var født. Ludvigsen pleide bare å delta på lokale løp tidligere, men det siste året har han blitt bedt om å stille i det ene nasjonale løpet etter det andre. I år var sesongmålet å vinne Norges cupen. Det gikk veldig bra i vår, men så kollapset formen etter VM i terrengløp. I VM sprang han en løype på hele 70 km. Løpet gikk over alle forventninger, og Thorbjørn endte på 6. plass individuelt, og 4. plass i lagkonkurransen. Men som sagt kom denne kjempeprestasjonen til å gå på bekostningen av formen, noe som resulterte i tap av verdifulle Norges cup-poeng. Pr. i dag har Thorbjørn en knapp ledelse, før det siste gjenstående løpet; Oslos bratteste, så her kan alt skje.

I år har ikke Thorbjørn fått den oppladningen til Stoltzekleiven Opp som han hadde håpet på: - I år har jeg ikke fått trent de intervallene jeg fikk i fjor, men jeg er mye bedre trent i år enn jeg var i fjor. I tilegg pådro Thorbjørn seg et kraftig overtråkk 3.september, noe som resulterte i et røket korsbånd. Skaden skjedde da Thorbjørn hadde en treningstur på Bergensvidden: - Det første jeg nå må gjøre er å få orden på skaden, så må jeg komme i gang med intervalltreningen. Før ”Stoltzen” pleier jeg å kjøre lange og harde intervaller der envirkelig må presse seg selv.

Selv om mange har troen på at Thorbjørn i år vil være i stand til å slå den legendariske rekorden til Jon Tvedt på 8.13, så har mannen selv lite tro på at det blir rekord i år: - For det første har jeg ikke trent de intervallene jeg gjorde i fjor. For det andre er ikke den nye traseen ferdig. I starten er det svært tung pukkstein som suger kreftene ut av deg. Mange vil nok få syre kjappere i år enn tidligere. De står uansett stor respekt til tiden 8.13. Likevel hadde jeg et mål om å løpe på 8.10 i år, men siden jeg nå skadet foten, er det heller tvilsomt om jeg klarer det. Thorbjørn er sikker på at han ville ha perset i år, om forutsetningene var som i fjor.

I år er det et relativt hardt felt som stiller til start i Stoltzekleiven opp. Det er spesielt to deltakere Thorbjørn frykter i år. Den første er Joel Dyrhovden, mannen som alltid har gjort det bra i Stoltzekleiven opp. Den andre er Øystein Sylta, som har prestert bedre en Thorbjørn på flere løp i år. Det kan nevnes at Sylta først og fremst er god på de lengre løpene. Den store

fordelen til Thorbjørn er at han er svært sterk når det løpes i trapper. Dette fikk han bekreftet både i fjordårets Stoltzekleiven Opp, men også i trappeløpet i Høyanger som gikk tidligere i år.

Thorbjørns fire enkle tips for Stoltzekleiven Opp: - Det første er at man må vite hvor kroppens grenser går, slik at en ikke overvurderer seg selv. Det andre er at man må trene gode motbakkeintervaller, der en kjører seg helt i kjelleren på forhånd for å skape en god base. Personlig pleide Thorbjørn å bruke hele Stoltzekleiven som ett intervalldrag, pausen var å gå ned til start. Dette kunne han gjenta 5-6 ganger. På selve løpsdagen er det viktig å disponere riktig. Mange kan ha lett for å starte for hardt og gå seg stiv for tidlig. Gjør du det så renner tiden i slutten. Til slutt sier Thorbjørn at du må like å ha det vondt. Det er likt for alle opp Stoltzekleiven og alle kommer til å kjenne blodsmaken.