Historie
Av Snorre Sebastian Slettemark - fra Prosjektoppgave om Stoltzekleiven 2003.

Varegguttene har til alle tider mÄlt krefter i trappetrinnene i "Stoltzen". Den fÞrste tiden var starten pÄ Mulebanen, og lÞperne halset seg opp trappene, ble klokket inn da de kom opp til pilen og vinket det de orket til tidtakergjengen hjemme i Mulen. "Stoltzen" var stedet du fikk vist om du hadde virkelig god kondis, og mange av toppidrettsutÞverne mÄtte innse at det gikk bra pÄ banen eller lÞpsarenaen, men i "Stoltzen" hadde de ikke en sjanse.

Ved Fjellveiens 100-Ärs jubileum, arrangerte Varegg i 1979 et lÞp opp, og dette lÞpet er blitt en tradisjon. FÞrste gang var det 50 lÞpere med, men i 2002 var tallet Þkt til 2368 pÄmeldte, og 2060 av de fullfÞrte. I starten bukter Stoltzekleiven seg oppover i lette, slakke svinger mellom de store furuene. Du kan ikke se hva som kommer lenger oppe, og mange har latt seg lure. SÄ det gjelder Ä finne den rette rytmen.

I 1986 var det mange i Varegg som ville kutte ut lÞpet. Det var for mye arbeid for Ä fÄ deltagere, men det var ogsÄ en del som ville fortsette, og de bestemte seg for Ä invitere NRK med Norge rundt. Da ble plutselig Stoltzen kjent for hele Norge, og aldri fÞr hadde sÄ mange tilskuere funnet veien til Stoltzen, som akkurat i 1986. Siden har dette utviklet seg til et kjempearrangement, og blitt en god inntektskilde, og et varemerke for Varegg.

Willy Wie's termos

Varegg's Stoltzekleiven opp er "verdens bratteste" og Bergens mest spesielle lÞp. En gang tok varegguten Willy Wie med seg en termos opp, fyllte den med sement og stÞpte den fast der mÄl skulle vÊre. Startstedet er Fjellveien, 200 meter sÞr for Bergen sekundÊrstasjon. MÄlet er i skaret nedenfor Sandvikspilen (SandviksflÞyen).

Over 700 trappetrinn

Mellom start og mÄl er det ca. 800 trinn (med tretrappetrinnene), en hÞydeforskjell pÄ 315,5 meter og nydelig utsikt over Bergen sentrum. En telling av trappetrinnene foretatt i 2003 av Snorre Sebastian Slettemark ga 801 trappetrinn:
  • Det er 669 sikre steintrappetrinn i lĂžypen. Et sikkert trappetrinn er et trinn du tydelig ser er lagt der for Ă„ fungere som et trappetrinn.
  • Det er 100 tretrappetrinn i lĂžypen, og disse kommer mot slutten.
  • Det er 32 usikre trappetrinn opp. Et usikkert trappetrinn er et trinn som ikke er lagt der, men en stor stein midt i trappen, et trinn et lite stykke utenfor resten av trappen eller et veldigt lavt/tynt trinn.
Antallet varierer med hvor mange usikre trappetrinn du tar med. I Snorre Sebastian Slettemark sin telling ble det 801 trinn med de usikre, men dette varierer etter hvor mangen usikre trinn man tar med. Noen av trappetrinnene var sÄ usikre at det ble valgt Ä ikke ta dem med.

Fra RĂŠvaskaret til Stoltzekleiven

Oppoven mot SandviksflĂžyen, slynget det seg fĂžr i tiden en gammel sti som ble kalt "RĂŠvaskaret". Det er ingen som vet hvor gammel den er, men gammel er den.

Da Sandviksguttenes forening hadde samling juni 1935, framla leder, Oluf Agaard, et forslag om at det burde bli satt i gang et arbeid med Ä fÄ anlagt en vei opp til SandviksflÞyen, der den gamle stien hadde gÄtt. Det handlekraftige styre sendte straks et brev til borgermesteren med sÞknad om penger til Ä oppruste fjellsiden. I de fÞlgende Ärene arbeidet arbeidslÞs ungdom med Ä anlegge denne stien. ArbeidslÞsheten var stor pÄ denne tiden, sÄ kommunen satte igang sÄkalt nÞdsarbeid.(NÞdsarbeid= arbeidslÞse folk som jobber for en billig penge.) Veien ble etter mange forslag kalt Stoltzekleiven etter eieren av Frydenlund, kjÞpmann Gerahrd Soltz (1833- 1907), og StoltzegÄrden like i nÊrheten.(Noe familien Stoltz visstnok ikke sÄ godt.) Det var tungt arbeid og frakte rundt pÄ de omlag 600 steintrappetrinnene, sÄ arbeidet var ikke for gamlinger.

SandviksflĂžyen (Sandvikspilen)

Bodde man nord for Rothaugen kunne man ikke se pilen pÄ FlÞyfjellet. Dette var et savn for sandviksbeboerene, og folk mente Sandviken burde fÄ sin egen "vÊrprofet" pÄ fjellet. Sommeren 1835 leverte repslagermester Daniel Stoltz en vindpil av tre til fjellstykket "Sadelen", som ble reist godt synlig fra bÄde sjÞ og land. Stoltz vindpil stod i mange Är.

Med Ärene krevde imidlertid vÊr og vind sitt, og pilen blÄste ned en stormnatt i 1870-Ärene. Men vindflÞy mÄtte sandviksbeboerne ha, og vÄren 1879 stilte fire av Sandvikens ledende menn seg i spissen for en innsamling til ny pil. En prÞvemodell i tre ble levert, fÞr man endelig bestemte seg, og fikk det ferdige produktet stÞpt i jern. SÞndag 28 september bar sÄ en rekke sterke menn bÄde stangen og pilen opp til "Saddelen". Lett var det ikke, og under de mangen pausene ble det servert Þl, spekekjÞtt og kringler. Det blÄste mye den dagen, sÄ reisingen ble utsatt til neste dag. Da stangens nedre del var kommet pÄ plass, ble en vinflaske, med en liste over giverne i, senket ned i bunnen. Deretter ble resten av pilen skrudd sammen, og dagen ble avsluttet med en fest i Brulands reperbane.

 

StoltzeBilder

Stoltzekleiven Opp 2024

Neste arrangement gÄr fredag 27.9 og lÞrdag 28.9.2024

 

Samarbeidspartnere

StoltzeLauget

 

  

 
lplabbet logo_190px
 
  
 
 
abb-188
 
 
  
 

 

Arenareklame

 
 

 

tannlege-rogne

 

 

ForsyningsLauget

forsynings sponsorer_010614

 

 

 AfterStoltz 

 

 

Vi er alltid pÄ jakt etter nye samarbeidspartnere. Ta kontakt med oss pÄ e-post StoltzeSponsor@gmail.com eller pÄ telefon: Carl Eilert Macody Lund (924 45 531) - Owen WestergÄrd (906 15 850)